The crisis of public education in Sri Lanka - and some critical views on the private tutoring option

By Asbjørn Tufto
(For a complete Norwegian translation of this article, look further below.)

SOME FACTS ABOUT SCHOOLS IN SRI LANKA

Over a quarter century from 1989, the ratio of government revenue collection to GDP fell by a half, from 21% to 10.4% (in 2014). In recent years, the Sri Lankan government has cut back severely on spending of all kinds, including on education. In 2011-13, Government spending on education as a % of GDP was only 2.0%. Norway spent about 7% of its GNP on education, while India spent 3.3%. Sri Lanka holds the lowest percentage of all South Asian countries. A large share of this very limited spending is earmarked for teachers’ salaries, leaving few resources for learning materials or other expenditures. Low or reduced funding for education often goes unnoticed due to poor or unvoiced public demand for quality education that characterizes most countries in the region. Rather on the contrary, most parents seek to compensate for this negative trend by sending their children to private tuition classes.

School wall painting in Dungalpitiya. Photo: Dominic Sansoni

A recent study (i) found a high prevalence of reading and spelling disability in Sinhala language in 10 year old children attending main-stream education. Up to 22.5% of children in the study sample had a difficulty with reading, spelling and related skills. The risk of such disability is significantly higher in the presence of low educational level of mother and low family income.
Another population-based study (ii) attempted to describe the prevalence of headache among school children aged 11-16 years in the Polonnaruwa educational zone. Primary headaches occurred in 94% of children in the group. The prevalence of migraine was 7.8%. It results in absence from school and impairs school performance.
What are the factors that impact students’s performance in Sri Lankan primary schools? We use a World Bank study (iii)  to identify some of the factors that influence reading and math skills among fourth grade students. These are important determinants:
(1) differences in school quality and
(2) (observed) family characteristics.
(3) parents’ education
(4) early childhood nutrition
(5) hearing problems seem to have strong negative effects
(6) the estimated effect of hours in tuition classes is large and significant
(7) electric lighting at home appears to help students
There are also useful results concerning school and teacher characteristics. Principals’ and teachers’ years of experience, and parent-teacher meetings all appear to increase learning.

EDUCATION POLICY REFORM IN SRI LANKA – DOES IT WORK?

In 1997, the Bandaranaike Kumaratunga Government of Sri Lanka launched a comprehensive set of education reforms designed to promote equitable access to basic education and improvements in learning outcomes. The package of reforms arose as a political response to widespread youth unrest in the late 1980s and attracted considerable ‘political will’. Recent evaluations (iv)  suggest that this reform has not been plain sailing:
- The socalled grade 5 scholarship exam continues to drive the de facto curriculum.
- Teachers’ needs varies, some wanting more guidance and support, some less.
- Disparities in material resources impedes the implementation of curriculum and pedagogic reforms in some schools
- The reforms relies very heavily on support for teachers from supervisory, or ‘master’, teachers, many of whom has been appointed on political criteria rather than merit
- Underlying all of these was the relentless process of teacher transfers between schools, a process supported by local and national politicians and officials.

SHADOW EDUCATION – IS IT PART OF THE ANSWER?

In Western countries, private school is generally a privilege of the rich. But in poorer nations, particularly in Africa and South Asia, families of all social classes send their children to private school. In Sri Lanka, almost all school children from a very young age attend ‘tuition’ classes which are basically structured to coach children to increase their chances of passing nationally administered exams. These classes are often run by school teachers, after school hours. A recent National Youth Survey revealed that almost 34% of school children attend tuition classes even during school time suggesting that tuition has taken precedence over school attendance.
Much more thinking is needed on the role of tuition classes. In essence, these classes constitute a partial privatization of education in Sri Lanka.
The common expectation is that private tutoring will have a positive impact on academic achievement. Most studies (v) have shown correlations rather than causations, and students do not always perform better because of the tutoring. Yet most families believe that tutoring does make a difference – and even when learning gains are disappointing, families commonly feel that the solution may be to try harder with the existing tutors or to seek different tutors. It also remains a question whether academic gains through private tutoring are obtained at the expense of other skills and values, including: physical development through sports; aesthetic development through music and arts; and social development through relationships with peers and other members of society. In Sri Lanka, a common lament is that this more rounded view of education has been forgotten.
Private tuition classes also raise concernsabout corruption, such as instances of teachers who provide tutoring for their own (school) pupils, disclosing examination questions in advance during the private tutoring sessions. In countries where controls have been imposed to prevent schoolteachers tutoring their own pupils, so the teachers hide the fact that they do this.
There are several critics (vi): “The children have to rush from one tuition class to another after school without proper food or rest. After tuition, they return home rather late and tired and are thus denied the free time needed to explore their own personal interests.”
Finally, there is an observation that “everybody is tired because of the continuous teaching-learning process going on from morning until evening on weekdays and during weekends and school holidays (which) denies both teachers and students sufficient rest and recreation.” (vii)  Not only does this produce fatigue in both teachers and pupils, but it may make them ‘relax’ when at school. Lillehammer, 25 August 2016

Norsk utgave: Krisen i offentlig skole i Sri Lanka - og noen kritiske synspunkter på de private alternativene

Av Asbjørn Tufto

FAKTA OM SKOLENE I SRI LANKA

De offentlige inntektene (gjennom skatt og avgifter) i Sri Lanka har gjennom mange år falt kraftig i forhold til BNP, fra 21 % i 1989 til 10,4 % i 2014. Hovedårsaken er borgerkrigen. De tapte inntektene har naturligvis ført til dårligere offentlige tjenester, ikke minst innen skole-sektoren. I perioden 2011-13 brukte sri lankiske myndigheter 2,0 % av BNP på utdanning. Norge brukte om lag 7 % av BNP på skole, mens India brukte 3,3 % til sammenligning. Faktisk lå Sri Lanka dårligst an av alle landene i Sør-Asia. Størsteparten av denne minkende potten til skole går til å dekke lærerlønninger; skolebygg og læremateriell får nesten ingenting. Vi snakker med andre ord om et kraftig forfall innenfor offentlig utdanning. Det later dessverre ikke til at manglende skole-bevilgninger utløser folkelige protester. I stedet velger et flertall av foreldrene heller å sende sine barn til private ettermiddags-skoler.
En fersk studie (i) fant at hele 22,5 % av tiåringene i den offentlige skolen hadde lese- og skrivevansker. Dette er overraskende, siden morsmålet sinhala i all hovedsak skrives slik det uttales (fonetisk). Sosioøkonomiske faktorer har sannsynligvis betydning. Statistikken viser at mødre med lav utdanning eller familier med en månedsinntekt under 10.000 rs mer enn doblet risikoen for at barn utvikler lese- og skrivevansker.
En annen fersk studie (ii) av skolebarn i aldersgruppen 11-16 år viser at svært mange har vært plaget av hodepine (såkalt primær hodepine, uten påviselig underliggende sykdom). Hele 94 % av barna rapporterte om slik hodepine, og 7,8 % hadde migrene. Årsakene kan være flere, men resultatet er skolefravær og dårligere skoleresultater.
Hvilke faktorer er det som påvirker skoleresultatene på barnetrinnet i Sri Lanka? Her refererer vi fra en Verdensbank-rapport (iii) som undersøkte lese- og regneferdighetene til 4. klasse-elever. Følgende faktorer er viktige:
(1) kvalitetsforskjeller skolene imellom
(2) familienes sosio-økonomiske stilling
(3) foreldrenes utdanningsbakgrunn
(4) ernæring første leveår
(5) hørselsproblemer
(6) antallet timer med privat-undervisning (tuition classes) har stor betydning
(7) el-forsyning i hjemmet; kunstig lys forlenger studiedagen.
Skolens organisering og lærerkrefter har som nevnt også stor betydning. Rektorenes og lærernes erfaring påvirker læringsutbyttet positivt, det samme gjør skole-foreldre-samarbeidet og foreldremøter.

TIDLIGERE SKOLEREFORMER – VIRKER DE?

I 1997 innførte regjeringen Bandaranaike Kumaratunga flere utdanningsreformer («General Education Reforms», eller også «Eduation for All – EFA») med sikte på å gi et mer likeverdig skoletilbud i hele landet, samt bedre de faglige resultatene. Denne «skole-pakken» var på mange måter et politisk svar på mange års uro og vold blant de unge og arbeidsledige, som i praksis utgjorde rekrutteringsbasen for opprørs-partiet JVP. Nyere evaluering (iv) av denne skole-reformen gir et blandet bilde av resultatene. Ikke alt har blitt bedre:
- Den såkalte 5.klasse-testen (scholarship exam) styrer fortsatt pensum og undervisningsmetoder i småskolen
- Lærerne får ikke alltid den veiledningen de trenger.
- Manglende læremateriell og utstyr stanser både undervisning og pedagogisk utvikling i noen skoler.
- Reformene er svært avhengig av støtte fra overordnet hold (inspektør, rektor), og flere av disse stillingene besettes fortsatt etter partiboka og er ikke styrt av søkernes kvalifikasjoner.
- Et vedvarende, dyptgående problem har vært «turnus-tjenesten» blant lærere, som har blitt flyttet fra en skole til en annen, ofte styrt av politikere og andre myndighetspersoner.

PRIVATE SUPPLEMENTER – ER DET ET SVAR PÅ KRISEN?

I vestlige land er de private skolene normalt et privilegium kun for rike familier. Men i fattige afrikanske og asiatiske land sender familiene sine barn til private skoler. I Sri Lanka blir flertallet av barn, ikke minst på bygda, sendt til privatklasser i tidlig alder. Dette private tilbudet er rigget med sikte på å guide barna gjennom skolepensumet slik at de lykkes ved de nasjonale prøvene (O-level exam og A-level exam). Klassene ledes normalt av offentlig ansatte lærere, men altså etter skoletid. Dog viser undersøkelser at neste 34 % av skoleelevene i Sri Lanka også tok privattimer i skoletiden, noe som vitner om hva som i praksis blir prioritert.
Det er behov for mer kritisk tenkning omkring de private alternativene. Det er et faktum at disse ettermiddagsklassene utgjør en delvis privatisering av hele skolesystemet i Sri Lanka.
Det er en allmenn forventning blant foreldre at privat-klassene får positiv effekt på skoleresultatene. De fleste, akademiske studier (v) påviser en slik positiv samvariasjon (korrelasjon), men uten at privat-undervisningen som sådann alltid er årsaken. Selv om læringsutbyttet uteblir, føler de fleste familiene at løsningen er å prøve hardere, eller bytte klasse og privatlærer.
Det er også et relevant spørsmål om all tiden som brukes i privatklasser går på bekostning av andre aktiviteter: Fysisk fostring og lek, estetiske og kunstneriske aktiviteter, og sosial utvikling i kontakt med andre voksne. I Sri Lanka klager mange over at disse dimensjonene («allmenndannelsen») går tapt i dagens utdannings-kappløp.
Privat-undervisning kan også representere en fare for korrupsjon: Lærerne som underviser i ettermiddagsklassene, møter gjerne et utvalg av sine egne elever fra den offentlige skolen. Det kan være fristende å gi disse elevene fordeler ved en senere eksamen. Slik korrupsjon kan eventuelt unngås ved å hindre lærere å yte privat-undervisning til egne elever. Mange er kritiske til systemet (vi): «Barna må skynde seg fra én ekstraklasse til den neste, uten skikkelig mat eller hvile. Etter ekstratimene kommer de hjem ganske sent, de er trøtte, og de blir fratatt den fritida som de trenger for å oppdage egne talenter og personlige interesser.» Til slutt må vi nevne følgende observasjon: «Alle – både elever og lærere – blir trøtte av dette langvarige kjøret med skole fra morgen til kveld, ukedager og helger. Hverken elevene eller lærerne får tilstrekkelig hvile.» (vii) I praksis velger kanskje noen å ‘slappe av’ mens de er på den offentlige skolen, på dagtid.


Lillehammer, 25. august 2016


References:
(i) M S V Sandyanganie, K C Jeewandara & Hemamali Perera (2016): Prevalence and correlates of reading and spelling difficulty in 10 year old children in a semi-urban population in Sri Lanka. In: Sri Lanka Journal of Child Health, 2016; 45(3): 193-198
(ii) K D Chamila Thushari Perera, Jithangi Wanigasinghe, Suneth Agampodi & Udaya de Silva (2016): Prevalence of headache among school children in Polonnaruwa educational zone. Sri Lanka Journal of Child Health, 2016; 45(3): 199-203
(iii) Harsha Aturupane , Paul Glewwe & Suzanne Wisniewski (2013): The impact of school quality, socioeconomic factors, and child health on students’ academic performance: evidence from Sri Lankan primary schools. Education Economics, 21:1, 2-37.
(iv) Angela W. Little (2011) Education policy reform in Sri Lanka: the double-edged sword of political will. Journal of Education Policy, 26:4, 499-512
(v) W. Ariyadasa de Silva (2015) Shadow education: private supplementary tutoring and its implications for policy makers in Asia, Compare: A Journal of Comparative and International Education, 45:1, 176-179.
(vi) De Silva, W.A. (1994b).The present status of private tutoring in Sri Lanka. Economic Review 20 (The People's Bank, Colombo).
(vii) Mark Bray 2007: The shadow education system: private tutoring and its implications for planners. UNESCO: International Institute for Educational Planning.