Vi er mange som har fulgt den siste fasen i krigen med fortvilelse og håp. Nå er krigen over, i alle fall den 25 år lange borgerkrigen slik vi har kjent den. Men mange problemer er uløste, og singalesere, tamiler og muslimer må sammen vinne freden med politiske midler. Behovet for dialog er stort.
2008 ble et ekstremt vanskelig år for øyfolket: Krigen raste i Øst og Nord. De tre store, globale krisene – også kalt for en stille tsunami – slo inn med full tyngde: Energikrisen, finanskrisen, og matkrisen. De høye drivstoffkostnadene tidlig i 2008 gjorde at mange skoler vurderte å stenge en dag i uka, for å spare utgiftene til busstransport. Teproduksjonen til en halv million småbønder falt med 50 % i 2008. Hovedårsaken var høyere produksjonskostnader, særlig utgiftene til handelsgjødsel. Myndighetene kuttet alle subsidier p.g.a. krigen. Også kanel- og gummidyrkerne ble rammet hardt, grunnet fallende etterspørsel i eksportmarkedene. Det samme gjaldt turismen. Og hvis dere fortsatt husker dét: De internasjonale matvareprisene steg meget kraftig, noe som både skyldtes høyere energikostnader (drivstoff og gjødsel), høyere etterspørsel etter kraftfôr og kjøtt i Kina og India, biobrensel-konkurranse om dyrkingsarealer, samt avlingssvikt i bl.a. Australia og det sørlige Afrika. Markedsprisen på ris ble doblet på ett år; brødprisene økte enda mer. (Noen som kanskje husker dagligvarekjeden Rema1000 som begynte å hamstre ris i april 2008?)
Kriseåret 2008 er historie, og krigen i Sri Lanka er slutt. Men de grunnleggende problemene består. En global økonomi får brutale konsekvenser lokalt i fattige land. Krisene påvirker hverandre. Og i bakgrunnen spøker den neste: Klimakrisen. Noen mener klima-endringene allerede er sosialøkonomiske realiteter i den forstand at de påvirker folks framtidstro og forventninger og dermed utviklingen i verdens finans-, energi- og matvaremarkeder.
For HELP har naturligvis de store vanskelighetene i 2008 preget aktiviteten. Organisasjonen har konsentrert seg om lokalsaker, som miljøvern og kulturskole. Folkehøgskole-tanken er fortsatt levende, men mangler en skandinavisk samarbeidspartner.
A.T.
2008 ble et ekstremt vanskelig år for øyfolket: Krigen raste i Øst og Nord. De tre store, globale krisene – også kalt for en stille tsunami – slo inn med full tyngde: Energikrisen, finanskrisen, og matkrisen. De høye drivstoffkostnadene tidlig i 2008 gjorde at mange skoler vurderte å stenge en dag i uka, for å spare utgiftene til busstransport. Teproduksjonen til en halv million småbønder falt med 50 % i 2008. Hovedårsaken var høyere produksjonskostnader, særlig utgiftene til handelsgjødsel. Myndighetene kuttet alle subsidier p.g.a. krigen. Også kanel- og gummidyrkerne ble rammet hardt, grunnet fallende etterspørsel i eksportmarkedene. Det samme gjaldt turismen. Og hvis dere fortsatt husker dét: De internasjonale matvareprisene steg meget kraftig, noe som både skyldtes høyere energikostnader (drivstoff og gjødsel), høyere etterspørsel etter kraftfôr og kjøtt i Kina og India, biobrensel-konkurranse om dyrkingsarealer, samt avlingssvikt i bl.a. Australia og det sørlige Afrika. Markedsprisen på ris ble doblet på ett år; brødprisene økte enda mer. (Noen som kanskje husker dagligvarekjeden Rema1000 som begynte å hamstre ris i april 2008?)
Kriseåret 2008 er historie, og krigen i Sri Lanka er slutt. Men de grunnleggende problemene består. En global økonomi får brutale konsekvenser lokalt i fattige land. Krisene påvirker hverandre. Og i bakgrunnen spøker den neste: Klimakrisen. Noen mener klima-endringene allerede er sosialøkonomiske realiteter i den forstand at de påvirker folks framtidstro og forventninger og dermed utviklingen i verdens finans-, energi- og matvaremarkeder.
For HELP har naturligvis de store vanskelighetene i 2008 preget aktiviteten. Organisasjonen har konsentrert seg om lokalsaker, som miljøvern og kulturskole. Folkehøgskole-tanken er fortsatt levende, men mangler en skandinavisk samarbeidspartner.
A.T.
No comments:
Post a Comment