Dagboknotater fra reise til Sri Lanka - sommeren 2006.

Av Marie, Øyvind og Åsmund Aukrust

1. del: 9. – 16. juli

Søndag 9. juli:
Reiste fra Gardermoen kl. 12.30 og kom til London med Norwegian Airlines kl. 15.10 lokal tid. Overnattet på Skyline Hotell nær Gatwick, der flyturen skulle gå videre neste morgen.

Mandag 10. juli:
Forlot Gatwick kl. 11.00 med Qatar Airways til Doha, som er flyplassen i staten Qatar. Kom til Doha kl. 19.45 lokal tid, ventet på flyplassen i vel fire timer, for så å dra videre kl. 23.50 lokal tid. Det var 8 t 45 min. flytid fra London til Qatar.

Tirsdag 11. juli:
Vel fremme på Katunayake - flyplassen i Colombo kl. 07.15 lokal tid på Sri Lanka. Der fikk vi fikk varm velkomst av Siripala og sønnen Charika. Det tok to timer å komme hjem der de bor, hvor Sriyani, Siripalas kone, hadde tatt seg fri fra undervisningsjobben for å ta imot oss. Hun sto klar med mat og omsorg, og ønske om at vi måtte føle oss hjemme! Godt å være fremme, få god mat og få sove!

Onsdag 12. juli:
I dag sov vi godt og lenge, og merket at det tar tid å forflytte seg ”sjelelig” så langt på så kort tid og forandre vår biologiske rytme. Så er det jo også krevende å bearbeide alle inntrykk og forholde seg til alt som er nytt og annerledes. - Vi har hatt en avslappende dag. Charika tok oss med på en liten tur opp i høyden her, så vi fikk utsikt over landskapet. Grønt og frodig så langt øyet kunne se, og langt borte kunne vi skimte havet.

Vi gikk også og besøkte Sriyanis bror på sykehuset her; han hadde nettopp blitt innlagt fordi han hadde falt ned ti meter på en byggeplass. Men han hadde hatt englevakt; hadde bare brukket en arm! Da vi ankom sykehuset var han nettopp operert. På sykehuset var det elendige forhold, hvor mennesker med forskjellige skader lå på rekke og rad i dårlige senger, uten engang et forheng imellom.

Om kvelden hadde Siripala arrangert et møte med folk fra HELP som kom for å snakke om HELP og planlegge åpningen som skal skje like før vi drar hjem igjen, dvs. fredag 28. juli. Hyggelig møte, og disse menneskene hadde også sett frem til å møte oss, som venner av HELP i Norge.

Torsdag 13. juli:
Vi gjorde oss litt kjent i nærmiljøet; gikk omkring og fotograferte, så på hagen og det nye huset til HELP, som både skal være administrasjonsbygg og forsamlings- og undervisnings-bygg for organisasjonen her i Dolahena, som er en del av Horana, hvor det bor 26 familier. Det blir også dannet en folkehøyskole her. De begynte å bygge huset i 2001, og har gradvis bygget videre ettersom de har hatt noe penger.

Om kvelden var vi på besøk hos en nabo, en dame og sønnen hennes, som er musiker innen indisk folkemusikk. Her hadde de tidligere rismarker, men det lønnet seg dårlig, så HELP har hjulpet henne til å sette i gang med salatproduksjon av forskjellige slag. Hun hadde også lime-trær, og sukkerrør, som vi fikk smake. Så fikk vi bevertning, og sønnen sang og spilte for oss på et pianolignende instrument.


Foto:Øyvind

Videre besøkte vi en gammel dame som også dyrket forskjellige planter til medisinsk bruk og hadde en velstelt vakker hage. Hun hadde innredet et eget religiøst buddhistisk rom hvor hun trakk seg tilbake i egen meditativ og religiøs handling, men hvor hun også tok imot andre mennesker og på forskjellig vis kunne hjelpe dem og gi dem styrke. Siripala fortalte at hun var synsk, og vi fornemmet klart at hun var et menneske med stor åndelig kraft.

Foto: Øyvind



Fredag 14. juli:
Siripalas bror fant en farlig slange, drepte den og puttet den på et glass. Siripala sier at han bare lar slangene være, fordi de er en del av naturen og økosystemet, og han mener de stort sett flykter og er redde.

Vi hadde en arbeidsøkt hvor vi planerte utover jord utenfor det nye huset; Siripala, Charika, Øyvind og Åsmund laget steinmur.

Vi gikk en runde for å se mer av HELPs virksomhet. Vi besøkte et ektepar som var veldig fattige, bodd i et lite steinhus, hvor de gjennom HELP hadde fått planter og lært å dyrke mahognitrær. HELP fikk trær fra skogbruks-/jordbruksdepartementet, og kunne distribuere videre til mennesker og lære dem opp i hvordan plante og kultivere. Mannen kom senere med kokosnøtter til oss. De vil gjerne gi oss noe, og da er det uhøflig ikke å ta imot.

Terrassering av dyrket mark, for å hindre jord-erosjon. Foto: Øyvind

Videre besøkte vi en mann (89 år) som var en spesialist i å bygge steinmur uten binde-materiale. Vi så hvilke praktfulle kunstverk han hadde laget, og hvordan han hadde plantet, planert og laget det vakkert omkring huset. HELP hadde brukt han til å undervise og hjelpe andre til å lære terrassering med steinmurer for beplantning og for å hindre jorderosjon.

HELP legger vekt på å bruke den lokale kunnskapen folk sitter inne med og har forvaltet gjennom generasjoner for å bringe den videre så den ikke går i glemmeboken. Dette gjelder på mange områder, f. eks. innenfor forvaltning av natur og miljø, bruk av nyttevekster, ayrvedisk medisin (folkemedisin), matlaging/kokekunst. Det er jo det viktige med lokale ”hjelp-til-selvhjelpsorganisasjoner”, at de har og vet å utnytte lokal kunnskap slik at teori blir tilpasset praksis på en riktig måte.

Vi gikk videre til en kvinne som var veldig flink til å dyrke nyttevekster/medisinplanter, og som viste oss flere sjeldne vekster. Hos denne kvinnen fikk vi nøtter og noen slags hårete røde steinfrukter, hvite og smakfulle, og en slags lime-saft. På vår vandring så vi også en mimosaplante (erteplante) som klappet sammen ved berøring, for så å folde seg ut igjen.

HELP hjelper folk å drive økologisk, lage kompost på rett måte og bruke naturlig ’fertilizing’ (jordforbedring). De utnytter også vann på riktig måte. Siripala snakket om et kjempestort vannpumpesystem som myndighetene nå er i ferd med å bygge, og som han frykter vil ødelegge mye for naturforhold i området, pga. mangelfull forståelse for de økologiske konsekvensene.

Vi besøkte en ayurvedisk doktor (ca. 70 år gammel) som har praktisert denne kunnskapen hele livet, som hadde lært dette av sine foreldre som igjen hadde lært det av sine. Han så klok og verdig ut med hvit ”legekjortel”. Denne mannen holder kurs i regi av HELP for å lære andre å praktisere denne kunnskapen. Han bruker vekster til urteblandinger, til oljer/tinturer og til diverse typer ”sirup”. Han lager også tabletter, som han viste oss store mengder av.

Folk kan komme direkte til ham for å få hjelp og/eller kjøpe diverse produkter. Han tar lite penger, men dette har vært levebrødet hans, og han har bygget opp dette og levd spartansk med sin familie. Nå er fire mennesker engasjert i virksomheten i tillegg til ham selv. Han viste oss rommet hvor han hadde ferdige produkter, et annet lagerrom og et produksjonsrom. Det var mørkt der, for minst mulig lyspåvirkning gir best mulig kvalitet. Det var en møysommelig prosess å fremstille medisinene. Han hadde store kar som han blandet og kokte i, og han viste oss en vedovn som han brukte til oppvarming. Her fikk vi også servert te.

Foto: Øyvind

Vi var innom håndverkeren som har laget vinduene som skal settes inn i HELPs administrasjonsbygg. Han viste oss verkstedet sitt, med maskiner og verktøy, bl.a. to tredreiebenker. De 13 vinduene skulle være ferdige og fraktes til Siripala dagen etter. Vi skal hjelpe til med å pusse dem og polere/lakke dem.

Vi passerte jorder hvor det tidligere var rismarker. Nå vokser det gras her, og vi så noen kuer som gikk og beitet. Siripala fortalte at folk sluttet med risdyrking i liten målestokk, fordi det ikke lønner seg. Vi fikk høre at mange steder har småskalabønder måtte ta opp store lån, og til slutt kanskje begått selvmord pga. disse vanskelighetene. Nå er det risproduksjon i stor skala over store områder i nord og øst. Landet er vel stort sett selvforsynt med ris og kan eksportere, men i dårlige år kan det være nødvendig med import.

På vår lille rundtur så vi hvor forskjellig folk lever i dette distriktet. Noen er fattige, har elendige hus og dårlige sanitærforhold. En del mennesker tilhører middelklassen og har det bra, og vi ser hus som er store og overdådige og hvor folk sikkert har mye penger.

Lørdag 15. juli:
Etter frokost hadde vi en malingsøkt i administrasjonsbygget, malte gulvlister og lakkerte og malte vinduer.

Maten vi får er mye basert på ris eller pasta i forskjellige varianter med forskjellige curry-sauser laget med kokosmelk og blandinger av forskjellige blader og grønnsaker og litt fisk. Sterkt krydret. Vi spiser også mye bananer, mer smakfulle enn bananer som kjøpes i Norge. Forskjellige frukter får vi også, og andre spesialiteter og kaker. Sriyani er flink til å lage mat, og vi nyter maten alle tre og kjenner også at denne sterke maten gjør oss godt her og forstår behovet for slik mat. Den virker forebyggende bakteriedrepende. De fleste matplantene har Siripala og Sriyani i hagen sin, arter som er vanlige å dyrke i dette området, dvs. i den fuktige sone på Sri Lanka.

Om ettermiddagen var vi på besøk hos Sriyanis bror (som arbeider som administrator i transportbransjen) og kone (som er lærer). De bor i et boligstrøk som tidligere var gummiplantasje, men de sluttet med dette fordi det altså ikke lønnet seg. De som eide dette har isteden tjent mye penger på salg av jorda til boligformål, og hver tomt var ganske liten. Hos Sriyanis bror var det innbrudd for en måned siden. Det var ikke penger der, men mye var endevendt og noe rasert. Vi fikk te, kaker og kjeks. På disse kveldsbesøkene våre kjører vi trehjulet drosje (’vehicle’med plass til tre) når det er for langt å gå. Siripala og en av guttene kjører motorsykkel. Familien her har to motorsykler og klarer seg med det; Siripala kjører Sriyani til og fra jobb.

Etter mørkets frembrudd så vi lysende insekter og en vakker blomst som kommer ut om natta og har mye vellukt.

Søndag 16. juli:
Vi gikk til Horana sentrum, og tok buss til en søndagsskole (tempel), hvor det hver søndag kommer omkring 800 barn/ungdommer fra 6 - 19 år for å få utdanning. Det kan være mange forskjellige kursopplegg: Buddhistisk lære og moralfilosofi, historie og tradisjoner, og holdninger i forhold til å ta vare på natur og miljø.

Vi kom inn i et møterom hvor vi fikk hilse på munken som hadde det øverste ansvar, forøvrig en god venn av Siripala. De har samarbeidet mye gjennom mange år med natur- og miljø-prosjekter. I dette rommet var bilder av tidligere munker, av Buddha og symboler som elefanttenner. Vi fikk servert te og bananer, og munken velsignet hver og en av oss med en slags bønn og knyttet en ”livstråd” på håndleddet vårt, som skulle symbolisere et ønske om en ”god livstråd”/livsvei.

Videre fikk vi omvisning på hele området, hvor det var flere hus. Mange forskjellige grupper av jenter og gutter fikk undervisning hver for seg, og mange satt også ute og fikk fornemme den spesielle atmosfæren av spirituelle krefter som rådet der.

Vi gikk inn i et tempel (inne i en hule) som var omkring 700 år gammelt. Den ytterste inngangen var bygget av tre i den senere tid, og for ca. 300 år siden ble det laget mange figurer (av sement) som var malt og som skulle vise historier fra Buddhas forskjellige inkarnasjoner. Figurene var veldig store og fargerike med mye oransje/rødlige farger, som ga et veldig glorete inntrykk, men det er vanlig å male slik i templene. I tak og vegger var det nye vakre malerier med lotusblomster. Ellers er det på steder hvor Buddha tilbes lagt utover skåler med forskjellige vakre og velluktende blomster, og innimellom er det pyntet med vaser med buketter av glorete kunstige blomster i plast eller papir.


Foto: Øyvind

Foto: Øyvind

På stedet var også et hvitt tempel formet som en kuppel (shrine) som ikke var åpent, og det var også et stort Bo-tre, som er gamle hellige trær viet buddhismen. Vi så grupper av unge gutter i munkeklær, som fra seksårs-alderen følger en munke-utdanning. Denne utdanningen kan gå over hver søndag i årevis, mens guttene de andre dagene går på vanlig skole. Siripala har selv drevet med undervisning om natur- og miljøspørsmål og moralfilosofi om søndagene i templet i 15 år, men har nå sluttet.

Vel hjemme igjen hadde vi en arbeidsøkt i nyhuset, ryddet i skogen utenfor, malte ferdig vindu på kortveggen, lakket i vinduskarmer og malte jerngrinder som plasseres i vindusåpninger. Vi driver på med dette sammen med Siripala og hans bror. I dag kom også alle vinduene, som er laget av jaktre, et kostbart og hardt treslag.

Sriyani og Siripala fortalte oss litt om skolesystemet på Sri Lanka, hvor Hansa og Charika begge har gått på hver sin offentlige skole. Etter ”grade fem”, da de begge hadde gode karakterer, fikk de flytte over og gå på en såkalt ”royal school” i Colombo, som er den beste skolen her, hvor de kom inn på bakgrunn av gode karakterer. 95 prosent av elever på denne skolen kommer inn fordi de har rike foreldre som kan betale, eller de bor innen en km avstand fra skolen. De øvrige, altså fem prosent, kan bare komme inn dersom de har gode resultater.